Parring, graviditet, fødsel…….

Tekst og foto av Jannikke Orø/Du Monet Perseroppdrett

Så er tiden endelig kommet, hunnkatten har endelig fått sin første løpetid og alle planer man har lagt for parring av henne skal nå settes ut i livet.

Planlegge først !

Enten man er ny i dette gamet eller man har drevet oppdrett lenge må man alltid planlegge parringer man skal gjøre. Poenget med en parring er å sette sammen gener fra hannkatt og hunnkatt med det håp og tro at dette er en god kombinasjon som skal gi kattunger av høy kvalitet. Da kreves det litt undersøking på forhånd.

En oppdretter lærer seg etter hvert hvilke kvaliteter man vil ønske å få frem når man gjør en kombinasjon etter to rasekatter. Jeg kommer til å holde meg til perseren, men dette kan man tenke på når det gjelder alle rasekatter.

Start med å vurder hunnkatten din nøye. Begynn med å sette opp alle de positive tingene ved henne og deretter de negative.

Når det er gjort tar du for deg hennes foreldre om du har en mulighet til det og gjør det samme. Da du kjøpte denne katten vil jeg gå uti fra at hun var tiltenkt inn i avl og at du ble fortalt om hennes positive og hennes negative sider av oppdretter. Eventuelt om dette er en katt du selv har beholdt fra et tidligere kull, da har du selvsagt vurdert hennes positive og negative sider før du bestemte deg for å beholde henne for videre avl. Underveis kan en katt forandre seg, både positivt og negativt så det er viktig å vurdere henne på nytt som voksen.

Er du fornøyd med øyenstørrelsen og øyenfargen bør du prøve å bringe dette videre til hennes avkom. Bruker du en hannkatt med små øyner og dårlig øyenfarge skal du vite at kattungene alltid arver 50% av far og 50% av mor. Dvs at skulle du være riktig uheldig så kan alle ungene arve denne feilen hos far, det virker dessverre ikke slik at halvparten av ungene ”ser ut” som far og halvparten som mor.

Skulle hannkatten derimot ha den beste kroppen kan du jo håpe på at barna arver den.

Det er altså like viktig å ha gode kvaliteter på begge foreldrene, kvaliteter du ønsker å få på avkommene du avler frem fra kombinasjoner du har bestemt deg for å gjøre. En hannkatt kan ikke gjøre underverk alene, ei heller en hunnkatt så dette er viktig å vite.

Når du har vurdert hunnkatten din, kjenner hennes svakheter og hennes positive trekk skal du og lære deg å lese hennes stamtavle. I dag er det mange muligheter for å lete opp bilder av forfedrene til kattene våres via internett og katteblader. Er linjene ukjente for deg vet du heller ikke hva hunnkatten din kan dra med seg på genene så det er viktig å vite hva som ligger på kattene bak på stamtavlen.

Mange gjør den feilen at de ved å sette sammen to katter regner med at avkommene skal dra med seg det beste fra begge foreldre. Dessverre fungerer det ikke slik alltid. Bærer en av de eller begge på en genetisk feil/skjult defekt/arvelig sykdom/svakhet vil dette overføres til mange av avkommene, ikke nødvendigvis til alle. Noe er dominant og noe er recesesivt. Dvs at noe bærer det med på linjene/genene andre forsvinner etter en generasjon.

Skjulte defekter kan være mye. Deriblant hjerte feil, skrumplever eller nyrer, defekter på kraniet, og mye mye annet

Andre genetiske arvelige sykdommer skal man og være obs på. Vi har PKD som er veldig arvelig, men katten må ha PKD for å kunne gi det videre. PKD er arvelige cyster på nyrene. I dag testes alle persere i Norge for dette før de brukes i avl. Kattunger etter u-testede foreldre får ikke åpen stamtavle, dvs de får ikke lov å brukes i avl her i Norge.

Man har andre feil som haleknekk, navlebrokk, ekstra tær, feil øyenfarge, og annet man er oppmerksom på når katten skal i avl. Navlebrokk og ekstra tær er det forbudt å avle på. Haleknekk og dårlig øyenfarge er det ikke forbud mot, men vær forsiktig å bruke dette i avl da det kan gå videre til ungene i generasjoner.

Når du har sjekket alt dette skal du gjøre samme grundige sjekk på hannkatten du vil bruke. Låner du hannkatt bør du spørre eier eller oppdretter om det ligger noe på linjene du bør vite om. Noen er ærlige andre ikke. Noen har selvsagt ”aldri ” feil på sine katter, disse skal du være litt forsiktige med, ingen katterier har perfekte dyr. Å stikke hodet i sanden og overse feil kan på sikt ødelegge alt du bygger opp. Ikke alltid viser ”feilene” i første generasjon, men de dukker ganske så sikkert opp igjen som amen i kirken før eller siden og som oppdretter har du et ansvar ovenfor rasen og den fremtidige avlsbasen innen den rasen du driver med.

Parrer de?

Når hunnkatten starter med løpetid kan hun flere dager på forhånd være veldig kjælen og pratsom, hun gnir seg opp etter deg, fotefølger deg og viser alle tegn på at noe er på gang. Har du hannkatt som går sammen med henne vil han avvente til hun er helt klar ( spesielt en erfaren hannkatt) og normalt vil hun etter 3 dager med rulling og gnikking oppetter møbler, og kanskje litt kalling i nattens mulm og mørke være klar til å bestiges av hannkatten.

En hunnkatt som går alene vil bruke mye mer vokalbular, hun kan skrike både sent og tidlig da hun kaller på hannkatt. Noen ganger er det enklere med disse hunnkattene for de viser mange flere tegn på at de er i full løp. Hunnkatter som bor sammen med hannkatt kan bli parret uten at du engang visste at hun hadde løpetid!

Noen hunnkatter viser ikke særlige tegn på løpetid i det hele tatt, bare små tegn som du som kjenner katten godt kan oppdage om du er oppmerksom. Andre hunnkatter blir helt frenetiske og kan til og med markere både med tissedammer og spraying av vegger og gulv.

Når hannkatten har besteget hunnkatten vil han jobbe seg ovenfra og nedover med bakkroppen sin, da stimulerer han hunnkatten til å løfte baken og det er lettere for ham å komme til. Noen hunnkatter legger seg ned på siden og uansett hvor mye hannkatten prøver å få henne til å stå med rumpen opp nytter det ikke. Heldigvis er noen av de mest erfarne hannkatten ganske klok og legger seg ned på siden de og og klarer faktisk å parre hunnkatten i denne stillingen!

Du kan og legge merke til at en del hannkatter biter seg fast i nakken og samtidig bruker bakbeina og smeller de inn i lårene på hunnkatten, dette hjelper og til at hunnkatten står på alle fire og løfter opp bakparten for ham.

Når parringen skjer vil du normalt høre et dypt knurr og et skrik fra hunnkatten, da får hunn eggløsning og normalt hopper hannkatten av og går vekk så ikke hun smeller til ham med en pote. Med en gang han hopper av setter hun i gang å rulle seg rundt og rundt og rundt på gulvet, biter seg eller vasker seg frenetisk på lår og rumpe, eventuelt halen før hun igjen ruller seg som en galning igjen. Når det klaffer slik som dette og du ser alle disse tegnene kan du samtidig se på hannkatten. Han starter å vaske seg nedentil og kikker bort på hunnkattens runddans innimellom. Etter en liten stund roer hunnkatten seg og begynner å vaske seg nedentil hun også. Når begge er ferdig å vaske seg kan det hele starte på nytt. Sånn kan de holde på i flere timer for dagen i både 2 og 4 dager. Mange sier at er det klaff så parrer de seg ikke så lenge. Mulig det er sant, for det har jeg og opplevd flere ganger. Holder de på å parre en uke til ti dager er det ofte ikke blitt noe vellykket befruktning.

Har hunnkatten tatt seg vil hun i de neste 3 uker sove mye, spise mye og virke veldig rolig og tilfreds. Normalt skal man kunne se på pattene ved 3 uker at de er rød og har vokst om hun har tatt seg. Er du usikker lar du være å se på henne i noen dager til. Etter 4 uker bør det vise, ellers er hun nok ikke gravid. Hold henne mot et vindu i dagslys og lyser det opp med røde patter hele veien er hun gravid! Feilen noen gjør er at de ser på pattene om kvelden og da kan de virke rosa……..

Katten er gravid!

Nå har du noen uker på å forberede ankomsten av kullet du venter. Sørg for å tenke ut hvor du vil at fødselen skal foregå og hvor kattemor skal bo med de små de neste ukene.

Min anbefaling er om du har anledning, å ha kattemor på soverommet de første 4-5 ukene så hun får helt ro og fred og trygghet.

La henne gjerne føde der også, men sørg for å ha ny ren kasse etter at fødselen er over, det setter hun pris på og kanskje er du så heldig at hun ikke flytter på ungene da.

Så må du handle inn diverse ting du har bruk for under fødselen. Du bør og ha gitt henne en ormekur, sjekk hvilke du kan bruke på en gravid katt om du glemte å gi henne før hun ble parret. Ungene skal ha ormekur allerede ved 4 ukers alder og dette gjentaes minst 2 gg til før de er leveringsklare.

Ha klart i hvert fall dette:

Steril saks ( til å klippe over navlestrengen om nødvendig)

Tråd/gassbind ( til å binde rundt navlestrengen før du klipper)

Tørkerull/bosspose ( om morkakene må fjernes)

Jod ( ta på navlestrengen etter at den er klippet over)

Varmepute ( om kullet blir stort og de må legges vekk under fødselens gang)

Vaskekluter ( til å tørke og massere kattungene med)

Håndklær ( brukes som underlag under fødselen)

Underlag ( myke underlag til å ha i kassen etter at kullet er født)

Q-tips ( rense munn og nese for fostervann og slim)

Sterile våt servietter ( til å vaske dine egne hender med underveis)

Det nærmer seg!

Ca. 2 uker før terminen vil hun begynne å søke etter en plass å føde. Da skal du lage til en kasse på soverommet ditt, la henne komme inn dit noen timer for dagen så du ser at hun godkjenner kassen. En del hunnkatter er ganske sta på hvor de vil føde og kanskje kreve en hylle i klesskapet ditt, men det er ingen god ide å la henne få ligge der med de nyfødde. De kan henge så fast på puppen at hun når hun hopper ned kan ta med en kattunge på veien og er det høyt kan den skade seg. Lag kassen lun med tak over, mørkt og med masse underlag hun kan grave i, det pleier å bli godkjent. Jeg pleier å bruke en stor transportkasse hvor jeg kan ta av lokket når fødselen er i gang, spesielt på førstegangsfødende. Da sitter jeg hele kassen opp i sengen, har beina mine på hver side og trekker lokket bakover så bare siste delen er dekket med lokk. Dette er en fin stilling for deg å ha kontroll når hun begynne rå presse. Du kommer til for å massere henne og hun har anledning til å gjemme seg littegranne, noe mange foretrekker under perioden med pressrier.

Fødselen

Endelig er tiden kommet, de siste dagene har hunnkatten vært veldig urolig og masete, hun viker ikke fra din side og vil ha masse kos og oppmerksomhet. Det er tydelige tegn på at hun er inne i fødsels forberedelsen. Pattene henger tung i melk, hun er oppsvulmet bak, vasker seg mye både på pattene og bak og har rykninger både over ryggen og i beina. Kan vaske seg iherdig på beina, dette fordi hun holder på med åpningsfasen og kjenner ubehag. Ørene ligger mye bakover og siste døgnet kan hun gå fra glo varme til iskalde ører. Noen hunnkatter slimer mye, i dagesvis, dette er like normalt som de som ikke slimer noe! Noen får ned melken veldig tidlig, 1-2 uker før fødsel, andre noen timer innen. Ikke prøv å press frem melk, det er råmelken og det er den aller viktigste melken for kattungene! Mange gjør den feilen for å se om de har fått melk. Melken kommer, ikke vær redd for det. Kanskje ikke før første er kommet ut, eller den siste, men ikke få panikk. Når hun nærmer seg datoen til 63 dager bør du fjerne en del pels på magen, vaske pattene forsiktig i matolje, da fjerner du smuss og talg som kattemor egentlig skal være i stand til å fjerne selv disse dagene. Dessverre får ikke alle mødre til dette, enten fordi de ikke får melken i gang før kattungene er født eller fordi de er så stor ( mange kattunger) at de ikke når til. Jeg prøver å la de få gjøre dette selv, så jeg starter ikke på dette før jeg nødvendigvis må.

For å finne ut på en lett måte hvor langt hun er kommet, ha en lett regnemåte. Parrer de den 18 mars så er de 63 dager den 20 mai. Noen katter føder ofte på 63 dager, andre bruker 65 og noen kanskje helt opp i 70-72 dager ( ikke så veldig vanlig). Virker hunnkatten frisk og fornøyd med unntak av de vanlige tegnene jeg har beskrevet skal du ikke få panikk om de går over 65-67 dager, det er helt normalt at enkelte går så lenge, flere av mine går normalt 68 dager. Skulle derimot hunnkatten sette i gang med trykk rier og det stopper helt opp ( mer enn 4 timer) så kom deg til dyrlege. Dette gjelder om ikke katten har fått ut noen unger. En kattemor kan godt føde en kattunge for så å ta pause i flere timer. Ligger hun med pressrier i flere timer blir det derimot farlig. Da kan en unge ha kilt seg fast i bekkene og uansett hvor mye hun presser vil hun ikke klare å føde den ungen selv og går det for lang tid er både mor og kattunge i fare. Så lenge mammakatten virker rolig og avslappet, kanskje peser litt innimellom som hun vasker på seg selv eller ungen (e) skal du ikke ha så stor panikk. Hun lader bare opp til neste omgang med press rier og noen bruker noen timer på dette, andre plupper ut ungene som perler på en snor med bare 10 minutter i mellom hver kattunge!

Nå kommer det en del bilder som illustrer en fødsel . Det er min skilpaddehvite hunnkatt Susannah som fødte et stort flott kull på 5 tidligere i år.

Her sitter hun oppreist i kassen og trykker! Legg merke til at fostervannet er gått ( brunrød flekk), noen ganger er det helt blankt.

Her gjemmer hun hodet litt under håndkle jeg la over på ene siden av kassen

Susannah har alltid klart å føde uten noen form for hjelp fra min side, bare jeg er tilstede å sier hvor dyktig hun er og hvor vakre barn hun har fått er hun mer enn fornøyd, det ser dere ut ifra de neste bildene.

En ganske tålmodig og dyktig jente, morkaken sitter fremdeles fast innvendig så da er det bare å slappe av å vente...

Jeg har byttet underlag etter at vannet gikk og her er førstemann kommet til verden og Susannah er såå fornøyd! Jeg har nappet vekk litt av pelsen rundt pattene da hun var så svær at hun ikke selv klarte å gjøre dette. Noen hunnkatter klarer heller ikke å bite over navlestrengen og det er her du kommer inn som hjelper. Ta kattungen og morkaken opp i en håndklut, klipp til en bomullstråd eller en lang og smal gassbinn bit ( husk å ha dette klart på forhånd). Knyt denne rundt navlestrengen, ca 1 cm fra magen på kattungen, stram godt til. Klipp deretter over navlestrengen på morkakesiden og ta på jod både på enden av navlestrengen men også på knuten av tråden/gassbinnet. Husk å klippe vekk de lange bitene av tråden /gassbinnet utenfor knuten.

Noen trenger og hjelp til å rense munnen og nesen for slim, her bruker du en ren q-tips ( husk å lukk q-tips boksen igjen med en gang så q-tipsene forblir så sterile som mulig til neste unge og neste kull). Tørk kattungen med et lite håndkle/vaskeklut, gjerne varmet opp på forhånd. Masser godt så blodsirkulasjonen kommer fort i gang. Har ungen svelt mye fostervann er det viktig å få dette ut fort, ellers kan det utvikle seg til lungebetennelse i løpet av noen få dager og da dør ungen. Da kan du bruke slyngemetoden for å slynge ut vannet . Hold kattungen med hodet ned i hånden din, la hodet hvile mot fingertuppene dine, overkroppen inn mot håndflaten. Bruk de ytterste fingrene til å danne en klo som holder fast ungens hodet og skuldre i et godt dagene, støtt hodet dens med de to midterste fingrene dine, du vil jo ikke mistet kattungen når du skal slynge den. Stå fritt i rommet, vær sikker på at ikke du treffer noe med hånden du skal slynge med stor kraft ovenfra og ned. Tyngdekraften gjør at slimet blir slengt ut av lunger og munn, men ikke slyng katten opp igjen, da blir og vannet dradd tilbake og inn i lungeneigjen. Ta forsiktig opp hånden med ungen, munn og nese før du igjen slynger armen ovenfra og ned. Gjenta dette mange ganger til du er sikker på at du har fått alt slimet og vannet opp. Hver gang du har slynget kattungen ovenfra og ned ( for gud skyld støtt hodet og nakke veldig godt!!) du huske å tørke den rundt nese og munn før du slynger den igjen.

Lytt innimellom på brystet på kattungen om du hører surklelyder eller klikking, da har den fremdeles noe vann som må opp.

Er du redd for å gjøredette kan kattungen legges på brystkassen din inntullet i et håndkle med hodet ned, da renner vannet også ut etter hvert. Masser lungene mens den ligger slik med hodet ned. Ved førstegangs fødsel for deg bør du ha en erfaren oppdretter med deg, hun eller han kan hjelpe deg til å beholde roen og la dette blir en fin og rik opplevelse isteden for panisk og redselsfull. Hver eneste fødsel foregår forskjellig så det kan ta noen fødsel før du føler at du kan mestrer alt dette selv. Det hender at noen svake individer kommer til verden som ikke burde vært født, disse sliter med vekt, får ikke til å drikke av moren og en god del oppdrettere kjemper med disse kattungene i dager og uker ved å gi de melkeerstatning og varme de. Kanskje burde naturen få ordnet opp i dette selv, men det er ikke så lett, vi får morsinstinkter vi og når disse små søte hjelpes løse skapningene trenger oss. Men som oftest vil disse være svake dyr resten av lives....litt å tenke på.

Så hender det og at en kattemor ikke får i gang melken de første dagene, da kan det være at du er nødt til å trå til og hjelpe å fôre kattungene til melkeproduksjonen hennes er skikkelig i gang. Årsaken kan være f.eks at hun er i gang med å få en jurbetennelse, eller hun har kanskje en morkake som ligger igjen osv. Sjekk henne nøye hver dag, vei kattungene så du ser de får i seg mat, går de ikke særlig opp de første dagene er det ikke så farlig, men går de derimot ned i vekt og fortsetter med det etter 2 dager bør du være oppmerksom, da må de få melkeerstatning hos deg så de får igjen kreftene sine til å få melken i gang på moren. Ved at de er sterk å jobber så stimuleres melkeproduksjonen også.

Tell alle morkaker, ligger der en igjen inni henne kan det ta noen dager før den kommer ut, da bør moren få antibiotika så ikke det utvikler seg til en livmorbetennelse.

En annen ting du bør være oppmerksom på de første dagene er 2 ting. Sjekk at hun tømmer ungene bak, noen mødre er ganske sliten og sløv de første ung og uerfaren til å skjønne at de skal gjøre dette og det kan bli katastrofalt. Blir de ikke tømt slutter de og å spise. Noen skiter og tisser på seg og blir sår i bakenden. Har du en mor som ikke er særlig flink må du ta en bomullsdott eller et mykt papir ( Kleenex med balsam for eksempel) og vaske de bak flere ganger for dagen. Smør de inn i matolje, det hjelper slik at avføring og tiss ikke fester seg, og det kan og stimulere moren til å begynne å vaske de bak, hun vil jo ikke ha noe fremmed på kattungene sine. Skaff deg også en elektronisk vekt som viser gram, da får du fulgt godt med hvor mye de går opp for dagen. Normalt går en kattunge opp mellom 10 og 20 gram pr døgn. Sjekk og navlestrengen, noen kan få betennelse i navlen og den kan kapsle seg inn og bli virkelig ille. Navlestrengen skal tørke fint inn i løpet av første døgnet og i løpet av en uke skal den dette av seg selv, du trenger ikke å røre den. Bare fjern disse fra kassen etter hvert.

En rødhvit jente er kommet til verden! Her vasker moren henne ren for slim i munn og nese og etterpå biter hun over navlestrenger før hun spiser morkaken.

Snakk om å elske å være mamma!!

Nå er fødselen over, underlaget er byttet så det er rent, tørt og varmt for mor og barn. Det ble 5 sunne store bebiser!

Håper denne artikkelen ikke har skremt deg fra verken å avle eller å være tilstede ved en fødsel, egentlig er det veldig spennende og en helt unik og fantastisk opplevelse! Lykke til!!!.

Snart skal jeg skrive en artikkel om oppvekst, registrering, vaksiner, annonsering, salg og levering av disse små...så titt gjerne inn på siden min senere også.

Hilsen Jannikke Orø/Du Monet Perseroppdrett